Få tilbud på ADSL fra flere leverandører

Med bredbånd via ADSL vil du raskere laste ned data til din PC enn opp. Passer perfekt til de som ikke stiller så store krav til opplastning.  

Hva er ADSL?

Bredbåndet kom til Norge omtrent på samme tid som det nye årtusenet. Det var i form av ADSL at den norske forbrukeren skulle lære høyhastighetsnettet å kjenne. Inntil da hadde det vært ISDN som var den rådende teknologien.

For ikke å glemme det gamle PSTN-modemet, som de fleste født i første halvdel av 90-tallet aldri vil kunne glemme. På grunn av den karakteristiske og disharmoniske tilkoblingslyden.

I likhet med begge disse løsningene benyttet ADSL-teknologien seg av telefonlinja for å overføre data. Det betød at overgangen fra PSTN eller ISDN  i de aller fleste tilfeller var en smal sak. Det innebar ikke noen større inngrep enn installasjonen av et modem.

Forskjellen lå først og fremst i at teknologien utnyttet båndbredden i den eksisterende linja langt bedre. Og de første brukerne kunne allerede fra begynnelsen av nyte nedlastingshastigheter seks ganger raskere enn ISDN-løsningen og oppover. Hvor høy hastighet det i praksis var mulig å levere til hver enkelt kunde, varierte den gangen som i dag. Hvor faktorer som kabelkvalitet og hvor lang avstanden fra sentralen er.

Mer om hastigheten

Navnet til teknologien står for “Asymmetric Digital Subscriber Line”. Det kan oversettes til ikke-tekniske termer med at nettet baserer seg på en grunnleggende asymmetri mellom ned- og opplastingshastighetene. For å ta et konkret eksempel vil det si at da vi innledningsvis snakket om nedlastingshastigheter seks ganger høyere enn ISDN-nettet (384 kpbs), ville opplastingshastigheten ligge på omkring 128 kpbs.

For den alminnelige internettbrukeren bød imidlertid ikke det på noen utfordringer. Når det gjelder surfing, sjekking av e-post og nedlasting av filer er det nemlig nedlastingshastigheten som i hovedsak er avgjørende. Har man derimot planer om drive et nettsted eller andre internettbaserte tjenester, kan en god opplastingshastigheten være alfa og omega. I slike tilfeller vil SDSL med sin symmetriske opp- og nedlastingshastigheter være den naturlige DSL-løsningen.

ADSL vs. VDSL

Det aller raskeste DSL-alternativet er imidlertid VDSL og VDSL2. VDSL står for “Very-high-bitrate Digital Subscriber Line” og benytter seg i stor grad av samme teknologi som ADSL.

Forskjellen er at VDSL utnytter kobbernettets fulle og hele potensial. Det vil si at Telenors VDSL-løsning vil kunne levere mange ganger raskere ned- og opplasting på det samme nettet. Og det ofte til en bedre pris enn de fiberoptiske alternativene.

Et annet moment som taler i VDSL-teknologiens favør. Er at den i større grad synes å levere de hastighetene som leverandøren lover. Når det er sagt, er det imidlertid store begrensninger på hvem som kan få VDSL. Det skyldes at avstanden til nærmeste telefonsentralen er helt avgjørende, og at telefonsentralen må være oppgradert til VDSL-teknologien.

Teknologien i dag

Til å begynne med var det kun Telenor som leverte ADSL. I og med at kobbernettet er bestemt åpent fra statlig hold, kom det imidlertid raskt mange nye konkurrenter til.

Det er fremdeles en god del bredbåndsleverandører som tilbyr denne teknologien. Og ettersom mange av disse i stor grad opererer uavhengig av Telenor, kan enkelte leverandører tilby høyere hastigheter enn Telenor. Til tross for at det er sistnevntes linjer tjenesten leveres gjennom.

Hvor lenge denne teknologien vil fortsette å være et alternativ for norske internettbrukere gjenstår å se. Telenor kunngjorde nemlig allerede i 2012 at kobbernettets tid var over og at en utfasing skulle igangsettes. Det viste seg imidlertid at det mange steder i landet ikke fantes gode nok alternativer til kobbernettet. Utfasingen måtte dermed settes på vent.

I 2018 gikk imidlertid Telenor ut med et nytt budskap om utfasing. Denne gangen mener de at fiber– og mobilnettet er godt nok utbygget til å kunne erstatte kobbernettet fullstendig.